Administrering av musikkrettigheter på YouTube

Hevd eierskap

For noen tiår siden delte fansen favorittsangene eller -opptredenene sine via samlekassetter. I dag deler og viser de at de setter pris på musikken, på nett. Tusenvis av plateselskaper og rettighetshavere har lisensavtaler med YouTube om faktisk å la fanvideoer bli værende på plattformen, slik at de kan generere inntekter. De er enige i at et nettsted der fansen laster opp konsertopptak og remikser for å hedre favorittartistene sine, er noe som bør ivaretas. I tillegg ser de at innhold som er lastet opp av fansen, kan bidra til å øke eksponeringen og fremme salget.

Alt dette er mulig fordi Content ID automatiserer rettighetsadministreringen. Når en fan laster opp en video på YouTube, skannes den mot en database med filer som er sendt inn av innholdseiere. Når systemet oppdager samsvar, fremsettes et krav mot videoen på vegne av innholdseieren, og vedkommende kan velge hva som skal skje med den aktuelle videoen. Bare 0,5 prosent av alle musikkkrav utstedes manuelt. Vi håndterer de resterende 99,5 prosentene med 99,7 prosent nøyaktighet. I dag står inntektene fra fanopplastet innhold for 50 prosent av totalinntektene musikkbransjen tjener via YouTube. 

Med Content ID kan YouTube utbetale milliarder av dollar til musikkbransjen, og dette tallet øker betraktelig fra år til år. Det er derfor det er så overraskende at enkelte plateselskaper og artister mener at YouTube har tilrettelagt for et hav av «ulisensiert» musikk på plattformen og dermed fratatt artistene inntektsmuligheter. Sannheten er at YouTube tar opphavsrettsadministrering svært alvorlig, og vi jobber for å sikre at rettighetshaverne tjener penger uansett hvem det er som laster opp musikken deres. Ingen annen plattform gir skaperne like stort utbytte – uavhengig av popularitet og innhold.

Administrering av musikklisenser

Det er mange forskjellige sett med rettigheter som kreves før en sang kan spilles av på YouTube, og vanligvis administreres hver av disse rettighetene av en annen part. Hver gang en sang brukes, må YouTube-betalingene deles mellom flere titalls rettighetshavere rundt om i verden, der alle får sin del av kaken. 

Vi mener at åpenhet er avgjørende for å sikre at musikkbransjen ivaretar artistene, så la oss se nærmere på hvilke rettigheter og rettighetshavere som kan gjelde.

Bruksrettigheter for masteropptak

Plateselskapet som spilte inn sangen, innehar vanligvis rettighetene for bruk av masteropptaket. Når masteropptaket brukes i en video, får plateselskapet som eier den aktuelle katalogen, royalties for eierskapet av opptaket, og disse deles med artisten. Det er ikke uvanlig at flere plateselskaper samarbeider om å administrere opphavsrettsbeskyttede lydopptak, der plateselskapene forvalter rettighetene i forskjellige land. Det hender imidlertid at plateselskapene ikke har ressurser til å levere eller administrere innhold på egen hånd. I slike tilfeller kan de velge å jobbe via en aggregator eller distributør.

Rettigheter til offentlig fremføring

Alle musikkopptak (masteropptak) har et underliggende musikalsk verk (komposisjonen). Ulike sett med rettigheter gjelder for dette underliggende verket. Når det gjelder YouTube, kan disse rettighetene deles inn i to kategorier – rettigheter til offentlige fremføringer og øvrige rettigheter.

Lisenser for offentlige fremføringer styres som oftest av en forvaltningsorganisasjon for fremføringsrettigheter (PRO). Disse organisasjonene sørger for at musikkbruken til for eksempel barer, restauranter og hotellobbyer betales for. Når en sang spilles av på YouTube, samler organisasjonene inn royalties og distribuerer dem til låtskrivere og musikkutgivere. Dermed får låtskriverne og musikkutgiverne betalt for den offentlige fremføringen av komposisjonen. Ofte kalles enhetene som er ansvarlige for de samme oppgavene i andre land, for «rettighetsforvaltere». Disse organisasjonene skal ta seg av generelle oppgaver innen rettighetsadministrering. Ofte tilbyr de heldekkende lisenser, slik at lisensinnehaveren kan bruke hele katalogen til rettighetsforvalteren i en gitt periode, i stedet for å innhente enkeltlisenser for hvert verk.

Øvrige rettigheter

Øvrige komposisjonsrettigheter kontrolleres vanligvis av utgiverne. I likhet med plateselskaper kan det hende at enkelte utgivere ikke har ressurser til å administrere disse rettighetene på egen hånd, og at de derfor velger å la en større enhet administrere rettighetene på sine vegne. Disse enhetene fungerer ofte som aggregatorer eller distributører. Rettighetsforvalterne kan altså være ansvarlige for å selge ikke-eksklusive lisenser til bruk av verket samt samle inn og distribuere royalties i andre land.