Vanlige spørsmål om rimelig bruk («fair use»)

Rimelig bruk er en juridisk doktrine som tilsier at du kan gjenbruke opphavsrettsbeskyttet materiale under visse omstendigheter uten å få tillatelse fra opphavsrettseieren.

Det finnes ingen trylleformel som automatisk sikrer at rimelig bruk gjelder. Når du bruker noen andres opphavsrettsbeskyttede verk, finnes det ingen garanti for at du er beskyttet i henhold til prinsippet om rimelig bruk.

Rimelig bruk – opphavsrett på YouTube

 

Abonner på YouTube-kanalen for skapere for å få siste nytt, oppdateringer og tips.

 

Spørsmål om rimelig bruk

Hva ligger i konseptet rimelig bruk?

I USA vurderer en dommer en konkret sak opp mot et sett med prinsipper for å avgjøre om rimelig bruk gjelder. Forskjellige land/regioner har forskjellige regler med hensyn til hva slags materiale det er greit å bruke uten tillatelse fra opphavsrettseier. Eksempel: I USA kan kommenterende, kritiske, forskningsrelaterte, pedagogiske eller nyhetsmessige verk anses som rimelig bruk. Enkelte andre land bruker et lignende konsept kalt rimelig behandling («fair dealing»), som kan fungere på en annen måte.

Hva utgjør rimelig bruk?

1. Formålet med bruken og brukens karakter, herunder om bruken er av kommersiell art eller har ideelle, pedagogiske formål

En domstol fokuserer vanligvis på om bruken er «transformativ» – altså om verket tilfører et nytt uttrykk eller en ny betydning, eller om det simpelthen kopierer originalen. Det er mindre sannsynlig at kommersiell bruk anses som rimelig, men det er mulig å tjene penger på en video ved rimelig bruk.

2. Det opphavsrettsbeskyttede verkets art

Hvis du bruker materiale fra verk som hovedsakelig er faktabaserte, er det mer sannsynlig at bruken anses som rimelig, enn om du bruker rene fiksjonsverk.

3. Størrelsen og betydeligheten av andelen som er brukt, sett i forhold til det opphavsrettsbeskyttede verket som helhet

Lån av mindre deler av originale verker har større sannsynlighet for å være rimelig bruk enn lån av store deler. Imidlertid kan selv lån av små deler bryte med prinsippet om rimelig bruk hvis det aktuelle innholdet utgjør «kjernen» av verket.

4. Brukens innvirkning på det potensielle markedet for eller verdien av det opphavsrettsbeskyttede verket

Hvis bruken går ut over opphavsrettseierens evne til å tjene penger på det originale verket, er det mindre sannsynlig at den blir ansett som rimelig bruk. Domstoler har i noen tilfeller gjort unntak i saker som omhandler parodier.

Når gjelder rimelig bruk?

Selv om du anerkjenner opphavsrettseieren, legger ut en ansvarsfraskrivelse av typen «eventuelle brudd på opphavsretten er ikke tilsiktet» eller legger til originalt innhold i noen andres innhold, blir det ikke automatisk rimelig bruk. I tilfeller der det gjøres forsøk på å erstatte det originale verket i stedet for å kommentere eller kritisere det, blir bruken sannsynligvis ikke ansett som rimelig bruk.

Content ID og rimelig bruk

Hvis du laster opp en video som inneholder opphavsrettsbeskyttet materiale, uten tillatelse fra opphavsrettseieren, kan du ende opp med et Content ID-krav. Kravet forhindrer deg fra å tjene penger på videoen, selv i tilfeller der du bare bruker noen få sekunder av innholdet, som ved kort bruk av populære sanger.

Automatiserte systemer som Content ID kan ikke fastslå hva som er rimelig bruk, fordi det er en subjektiv vurdering som er forskjellig fra sak til sak og bare kan gjøres av en domstol. Selv om vi ikke kan fastslå hva som er rimelig bruk, eller megle i opphavsrettstvister, kan rimelig bruk likevel eksistere på YouTube. Hvis du mener at videoen din faller inn under rimelig bruk, kan du forsvare deg via Content ID-bestridelsesprosessen. Denne avgjørelsen skal ikke tas lett på. Noen ganger må slike bestridelser gjennom en ankeprosess og en innsigelsesprosess i henhold til Digital Millennium Copyright Act.

Hvis både du og fordringshaveren prøver å tjene penger på en omtvistet video, genererer videoen fremdeles inntekter mens tvisten pågår. Når tvisten er løst, utbetaler vi de oppsamlede inntektene til den rette parten.  

Alternativer for å løse krav utenom bestridelsesprosessen

Den enkleste måten å håndtere Content ID-krav på er å unngå dem i utgangspunktet. Ikke bruk opphavsrettsbeskyttet materiale med mindre det er helt nødvendig for videoen din. Gå til YouTube-lydbiblioteket for å finne musikk du kan bruke kostnadsfritt i videoene dine. Hvis du velger musikk fra andre nettsteder som tilbyr royaltyfri musikk, eller fra lisensieringsnettsteder, må du lese vilkårene nøye. Noen av disse tjenestene gir deg kanskje ikke rettigheter til å bruke eller tjene penger på musikken på YouTube, så du kan fortsatt ende opp med et Content ID-krav.

Hvis du får et Content ID-krav for musikk som ikke er viktig for videoen din, kan du prøve å fjerne den eller bytte den ut med opphavsrettssikre spor fra lydbiblioteket. Du kan også alltid laste opp en helt ny utgave av videoen, uten innholdet det er gjort krav på, på en ny nettadresse.

Er jeg beskyttet av rimelig bruk hvis jeg har gjort noe av følgende?

Jeg har anerkjent opphavsrettseieren

Spørsmålet om hvorvidt bruken er «transformativ», står vanligvis sentralt når bruken skal analyseres opp mot prinsippet om rimelig bruk. Bruken av en ikke-transformativ kopi av materialet blir ikke ansett som rimelig bare fordi du anerkjenner eieren av det opphavsrettsbeskyttede verket. Bruk av fraser som «alle rettigheter tilhører opphavspersonen» og «jeg eier ikke innholdet» betyr ikke automatisk at bruken din av materialet faller inn under rimelig bruk. Det betyr heller ikke at du har opphavsrettseierens tillatelse.

Jeg har lagt ut en ansvarsfraskrivelse på videosiden

Det finnes ingen trylleformel som automatisk sikrer at rimelig bruk gjelder når du bruker noen andres opphavsrettsbeskyttede verk. Selv om du skriver «eventuelle brudd på opphavsretten er ikke tilsiktet», er du ikke automatisk beskyttet mot krav som følge av brudd på opphavsretten.

Jeg bruker innholdet til underholdningsformål eller ideelle formål

En eventuell domstol går nøye gjennom formålet med bruken din for å vurdere om den er rimelig. Det å erklære at det opplastede innholdet «bare er til underholdningsbruk», for eksempel, påvirker sannsynligvis ikke vurderingen av hvorvidt bruken er rimelig. Ikke-kommersiell bruk har større sannsynlighet for å kunne bli ansett som rimelig bruk, men er ikke et automatisk forsvar i seg selv.

Jeg har lagt til mitt eget originale innhold i noen andres opphavsrettsbeskyttede verk

Selv om du legger til noe i andres innhold, er det ikke sikkert at bruken din anses som rimelig. Hvis verket ditt ikke tilfører det originale verket et nytt uttrykk, en ny betydning eller et nytt budskap, er det sannsynligvis ikke rimelig bruk. I likhet med de andre tilfellene som er nevnt her, tar domstolene alle de fire faktorene for rimelig bruk i betraktning, inkludert hvor mye av det opprinnelige verket som brukes.

Jeg bor utenfor USA

Selv om reglene om unntak fra opphavsretten ofte ligner på hverandre, kan de variere fra land til land. Forskjellige land og regioner kan ha forskjellige regler for når det er greit å bruke opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse fra opphavsrettshaveren.

Domstolene avgjør hva som utgjør rimelig bruk, basert på fakta i hver enkelt sak. Vi anbefaler at du oppsøker juridisk rådgivning fra en sakkyndig før du laster opp videoer som inneholder opphavsrettsbeskyttet materiale.

Mer informasjon

Hvis du vil vite mer om rimelig bruk, finnes det mange ressurser på nettet. Følgende nettsteder er bare til opplysningsformål og ikke bifalt av YouTube:

• Center for Media and Social Impact – anbefalte fremgangsmåter knyttet til rimelig bruk i nettvideoer
• Digital Media Law Project – en detaljert gjennomgang av de fire faktorene
• US Copyright Office – indeksen for rimelig bruk fra det amerikanske opphavsrettskontoret