Forespørsler om brukerinformasjon
Hvordan håndterer Google forespørsler om brukerinformasjon fra myndighetene?
Det finnes mange lover som tillater offentlige organer verden rundt å be om videreformidling av brukerinformasjon i forbindelse med sivilsaker, administrative saker, kriminalsaker og nasjonal sikkerhet. Google går nøye gjennom alle forespørsler for å kontrollere at de er i samsvar med gjeldende lov og rett. Hvis en forespørsel ber om for mye informasjon, prøver vi å begrense den, og i noen tilfeller motsetter vi oss all fremlegging av informasjon. Du finner mer informasjon i retningslinjene våre for hvordan Google håndterer forespørsler om brukerinformasjon fra myndighetene.
Hvis Google mottar en forespørsel om brukerinformasjon, forteller Google kontoeieren om det?
Lovene som bestemmer når en leverandør som Google kan varsle kontoeieren, varierer fra virkekrets til virkekrets. Du finner mer informasjon i retningslinjene våre for varsling av brukere, i delen om hvordan Google håndterer forespørsler om brukerinformasjon fra myndighetene.
Når vi varsler kontoeiere om juridiske forespørsler, gjør vi det via e-post. Google ber deg aldri om å oppgi personopplysninger, for eksempel passord eller personnummer, i slike e-poster. Hvis du mottar en e-post som tilsynelatende er fra Google, der slik informasjon etterspørres, må du ikke oppgi den. E-posten er sannsynligvis et svindelforsøk, og vi setter pris på om du rapporterer den til oss.
Gir Google myndigheter direkte tilgang til brukerinformasjon?
Nei. Vi krever at myndigheter sender forespørsler om brukerinformasjon til Google – de har ikke direkte tilgang via noen form for «bakdører». Det juridiske teamet vårt vurderer alle forespørsler, og vi legger vekt på å være så åpne som mulig om forespørsler fra myndighetene om brukerinformasjon. Du finner mer informasjon i retningslinjene våre for hvordan Google håndterer forespørsler om brukerinformasjon fra myndighetene.
Selger Google personopplysninger til myndighetene?
Nei. Vi selger ikke personopplysninger til andre, inkludert offentlige organer. Vi jobber hele tiden med å beskytte brukerne våre mot feilaktige krav om personopplysningene deres, og vi fortsetter å motsette oss krav som er for brede eller tvilsomme juridisk sett.
Du finner mer informasjon i Googles retningslinjer for hvordan vi håndterer forespørsler om brukerinformasjon fra myndighetene.
Hvordan kan offentlige organer sende juridiske forespørsler til Google?
Google har et system på nettet der bekreftede offentlige organer kan sende inn forespørsler om brukerinformasjon, se status for innsendte forespørsler og, til slutt, laste ned Googles svar på en sikker måte.
Hva om jeg vil gi et offentlig organ informasjon fra Google-kontoen min?
Du kan bruke Google Takeout til å opprette en arkivert fil av innholdet ditt fra de fleste Google-tjenester. Du kan velge å dele det innholdet med hvem du måtte ønske. Google krever imidlertid at det følges en gyldig juridisk prosess før vi videreformidler informasjon som svar på forespørsler fra offentlige organer (selv hvis slike forespørsler sendes på vegne av deg), med mindre det er en nødssituasjon.
Hva slags informasjon videreformidler dere for ulike produkter?
For å svare på dette kan vi se på fire tjenester som offentlige organer ofte ber om informasjon fra: Gmail, YouTube, Google Voice og Blogger. Her er noen eksempler på typer informasjon vi kan bli bedt om å fremlegge, avhengig av den aktuelle juridiske myndigheten, omfanget av forespørselen, hva som etterspørres, og hvorvidt det er tilgjengelig. Hvis vi mener forespørsler er for brede, prøver vi å begrense dem.
| Produkter | Abonnentinformasjon | Transaksjonsinformasjon som ikke gjelder innhold | Innholdsinformasjon |
|---|---|---|---|
| Gmail |
|
Informasjon om elementer utenfor innholdet (for eksempel e-post-topptekster utenfor selve innholdet) | E-postinnhold |
| YouTube |
|
IP-adresser brukt under videoopplasting og tilknyttede tidsstempler |
|
| Google Voice |
|
Videresendingsnummer |
|
| Blogger |
|
|
Innholdet i private blogginnlegg og kommentarer |
Svarer Google på juridiske forespørsler som er relatert til abort?
Google går grundig gjennom alle juridiske forespørsler for å sikre at de overholder gjeldende lov og rett, og vi har ofte stått imot myndigheters krav om brukerdata som er for brede eller på annen måte upassende, deriblant ved å protestere mot visse krav i sin helhet. I tillegg, og i tråd med California AB 1242, ber Google embetspersoner som har ansvar for å håndheve amerikanske delstaters lov og rett, om å bekrefte at forespørslene deres om brukerdata ikke er tilknyttet visse abortrelaterte etterforskninger, i henhold til bestemmelsene i denne loven.
Innsynsrapport om forespørsler om brukerinformasjon
Hva er en forespørsel om brukerinformasjon fra myndighetene?
En forespørsel om brukerinformasjon fra myndighetene er når et offentlig organ ber Google videreformidle informasjon om noen som bruker Google-tjenester. De fleste forespørsler sendes i forbindelse med kriminaletterforskninger, men offentlige organer kan også be om informasjon i forbindelse med sivile eller administrative saker. I denne rapporten oppgir vi statistikk om slike forespørsler.
Hva er en nødforespørsel om videreformidling?
Når en person kan være i alvorlig fysisk fare, kan offentlige organer be Google om å frivillig videreformidle informasjon som er nødvendig for å forhindre nødssituasjonen. Du finner mer informasjon i retningslinjene våre for hvordan Google håndterer forespørsler om brukerinformasjon fra myndighetene.
Hva er en bevaringsforespørsel, og er de inkludert i det totale antallet forespørsler?
Offentlige organer kan be Google om å ta kopier av spesifikk informasjon mens organet innleder juridiske prosesser for å fremtvinge videreformidling av informasjonen. Bevaringsforespørsler gjelder bare for informasjon Google har på det tidspunktet forespørselen sendes inn, og ikke for informasjon som genereres i fremtiden.
Vi rapporterer antallet bevaringsforespørsler vi har mottatt, men vi inkluderer ikke bevaringsforespørsler i det totale antallet saker om videreformidling av brukerdata, fordi vi ikke videreformidler brukerinformasjon som svar på bevaringsforespørsler. Hvis et offentlig organ kommer tilbake med en juridisk ordre om å videreformidle bevart informasjon, blir denne videreformidlingen dokumentert i en kategori for juridiske prosesser som er relevant for den saken.
Viser dere alle relevante data i innsynsrapporten?
Målet vårt er å presentere et fullstendig datasett som omfatter alle forespørslene om brukerinformasjon vi mottar fra offentlige organer. Den globale rapporten inkluderer alle kategorier av forespørsler fra myndighetene fra alle land som vi har behandlet eller avsluttet på tidspunktet for rapportpubliseringen, med unntak av forespørsler som utstedes i henhold til amerikanske lover for nasjonal sikkerhet, som beskrives separat. Vi kan ikke garantere at dataene alltid er feilfrie, men vi jobber hele tiden med å forbedre de interne prosessene våre og korrigere eller oppdatere dataene våre, slik at rapportene er så aktuelle og nøyaktige som mulig.
I rapporteringsperioden fra juli 2020 til og med desember 2020 ekskluderte vi saker vi mottok, men som ble trukket tilbake på grunn av covid-19 før de ble behandlet.
Hvorfor har noen av de eldre rapporteringsperiodene færre data enn de nyere rapporteringsperiodene?
Vi ser alltid etter nye måter å vise mer informasjon og interessant statistikk på, og eldre tidsperioder inkluderer muligens ikke denne nye informasjonen. Eksempel:
- Fra og med juli–desember 2010 begynte vi å oppgi prosentandelen av forespørsler om brukerinformasjon som førte til at vi ga fra oss noe informasjon.
- Fra og med januar–juni 2011 begynte vi å oppgi antall brukere eller kontoer det ble forespurt informasjon om.
Er antallet «kontoer» det fullstendige antallet brukere som var involvert i forespørsler om brukerinformasjon fra myndighetene?
Kolonnen for antall «kontoer» forsøker å gjenspeile antall kontoer som er blitt gjenstand for en forespørsel om brukerinformasjon fra myndighetene. Dette antallet er ikke nødvendigvis et aggregert antall unike brukere, av flere årsaker. Samme Gmail-konto kan for eksempel spesifiseres i flere ulike forespørsler om brukerinformasjon, for eksempel både i en stevning og i en påfølgende ransakingsordre. Vi legger til begge tilfellene i «kontoer»-summen, selv om det dreier seg om samme konto. Det kan også hende vi får en forespørsel om en konto som ikke finnes i det hele tatt. I slike tilfeller blir både forespørselen og den ikke-eksisterende kontoen likevel lagt til i summen. Vi kan også motta forespørsler som har flere identifikatorer (for eksempel flere nettadresser for YouTube-videoer) som leder til samme brukerkonto. Vi har iverksatt tiltak for å redusere antallet misvisende oppføringer, men konkluderer med at det er bedre å ha med for mange enn for få.
Det finnes også tilfeller der vi ikke teller med kontoer i antallet, for eksempel når informasjonen vi formidler, er anonymisert eller aggregert, eller når kontoene ikke spesifikt er identifisert i en forespørsel, men er basert på andre kriterier i forespørselen.
Hvordan beregner dere prosentandelen av forespørsler som førte til at noe informasjon ble videreformidlet?
Selv om vi har protestert mot deler av en forespørsel, vises denne forespørselen i prosentandelen hvis vi har oppgitt noe brukerinformasjon som svar på en forespørsel fra myndighetene. Hvis vi ikke har oppgitt noe informasjon i det hele tatt, enten fordi vi har protestert mot hele forespørselen, eller fordi det ikke fantes brukerinformasjon å svare med, blir ikke forespørselen inkludert i prosentandelen.
Hva er en konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker (MLAT – Mutual Legal Assistance Treaty)?
En MLAT er en avtale mellom to eller flere land der det spesifiseres hvordan landene skal bistå hverandre i juridiske saker – for eksempel kriminalsaker. Ved å bruke en MLAT kan myndighetene i ett land be myndighetene i et annet land om bistand til å innhente informasjon fra selskaper i det andre landet.