Søk
Slett søket
Lukk søket
Google-apper
Hovedmeny

Om DNS

Domenenavnsystemet (DNS) er et hierarkisk navnesystem for domener og andre Internett-ressurser. DNS kan ses på som en adressebok for Internett. En av hovedfunksjonene til DNS er å tilordne domenenavn til vertenes IP-adresser.

DNS forvaltes som et distribuert databasesystem som bruker en klient/tjener-modell. Oppslagsprogrammer (klientprogrammer) sender spørringer til databasen etter informasjon. Navnetjenere (tjenerprogrammer) sender informasjon som er innhentet fra lokalt lagrede ressursposter.

ICANN har det overordnede ansvaret for DNS.

DNS-navneområde

DNS-navneområdet kan ses som et omvendt tre med en rot, noder og undertrær.

Hver node er tilordnet en tekstetikett (unntatt rotnoden, som er tilordnet en tom etikett uten lengde). Hvert undertre representerer en del av DNS-databasen og kan ses som et domene eller underdomene.

Et domenenavn er en sekvens med tekstetiketter sammenkoblet med punktum som fører til en bestemt node i treet. Domenenavn kan bestå av opptil 63 tegn.

Domene

Et domene er en administrativ enhet med egen styring og fullmakt. Et domene kan ses som et undertre i DNS-domenenavneområdet.

Det går an å referere til domener etter nivå (toppnivå, andre nivå – se nedenfor) eller etter referanse (se underdomene).

Rotsone

Rotsonen er toppnivåsonen i DNS-domenenavneområdet. Rotsonen omfatter alle Internett-domener.

Toppdomene

Et toppdomene (TLD), som kan kalles et domene på første nivå, er et underdomene av DNS-rotsonen. Toppdomener består av generiske toppdomener (gTLD) og landkodebaserte toppdomener (ccTLD).

Domene på andre nivå

Et domene på andre nivå (SLD) er et underdomene av et toppdomene.

Domene på tredje nivå

Et domene på tredje nivå er et underdomene av et domene på andre nivå, og så videre.

Underdomene

Et underdomene er et undertre innenfor et domene. Navnet på et underdomene inkluderer alltid navnet på domenet det tilhører. For eksempel er www.google.com et underdomene av google.com-domenet, og google.com er et underdomene av .com-domenet. Alle domener er underdomener av roten.

Vert

En vert er en datamaskin koblet til Internett eller et annet stort nettverk. Verter som er koblet til Internett, har IP-adresser.

IP-adresse

En IP-adresse er en serie med tall som er tilordnet en enhet (datamaskin, skriver), som er koblet til Internett eller et annet stort nettverk. IP-adresser gjør det mulig for enheter i et nettverk å kommunisere med hverandre. Det finnes to typer IP-adresser:

  • IPv4-adresser
    IP-versjon 4-adresser består av 32 biter og har en punktumbasert notasjon
    (felt1.felt2.felt3.felt4) – 123.123.123.123
  • IPv6-adresser
    IP-versjon 6-adresser består av 128 biter og har en heksadesimal notasjon
    (felt1:felt2:felt3 … :felt8) – 1001:FE03:0DB9:AC10:7654:BA72:3210:FE05
Navnetjener

En DNS-navnetjener er et system som responderer på forespørsler om informasjon om domeneressurser.

Navnetjenere er tilordnet til DNS-noder, har fullmakt for ett eller flere domener og brukes til å lagre ressurspostene for disse domenene.

En av de viktigste funksjonene til navnetjenerne er å gjøre domenenavn og vertsnavn om til IP-adresser (ved bruk av ressurspostene). IP-adresser i sin tur brukes til å finne domener, verter og andre ressurser på Internett.

Ressurspost

Ressursposter gir informasjon om domener og angir ressursene innenfor et domene. Ressursposter lagres på navnetjenere.

 

Google Domains støtter flere typer ressursposter. Se Om ressursposter hvis du vil ha mer informasjon.

 

Merk: Ressursposter kalles noen ganger for soneposter fordi ressursposter kan være lagret i sonefiler (men de må ikke være det).

Nettadresse

En nettadresse (også kjent som URL, som står for «uniform resource locator») er adressen til en ressurs på Internett. For eksempel er http://www.google.com adressen til Googles hovednettsted.

Soner

En sone er en administrativ enhet som omfatter én eller flere DNS-domener eller -underdomener.

En sonefil er en tekstfil som omfatter én eller flere ressursposter.

En sonepost er en ressurspost.

Var denne artikkelen nyttig?
Hvordan kan vi forbedre den?