Noen tegn betyr én ting i regulære uttrykk og noe helt annet i andre sammenhenger. I regulære uttrykk brukes for eksempel punktum (.) som et spesialtegn som matcher et hvilket som helst tegn. I skriftspråket brukes punktum (.) til å angi slutten på en setning. I mange land brukes punktum (.) som desimaltegn for å skille heltall fra desimaler (i Norge bruker vi komma).
I regulære uttrykk evalueres et spesialtegn i henhold til reglene for regulære uttrykk – et punktum matcher et hvilket som helst tegn.
Det regulære uttrykket 1. samsvarer for eksempel med følgende:
- 11
- 1A
Det regulære uttrykket 1.1 samsvarer med følgende:
- 111
- 1A1
Hvis du oppgir en IP-adresse som regulært uttrykk, får du uforutsigbare resultater. Det regulære uttrykket 0.0.0.0 samsvarer for eksempel med følgende:
- 0102030
- 0a0b0c0
For at et punktum i et regulært uttrykk skal tolkes i den opprinnelige sammenhengen som et skilletegn i IP-adressen og ikke som et spesialtegn som samsvarer med et hvilket som helst tegn, må du indikere dette i det regulære uttrykket. Det gjør du med omvendt skråstrek (\). Et tegn som kommer rett etter en omvendt skråstrek i et regulært uttrykk, tolkes bokstavelig. Følgende er et regulært uttrykk som matcher IP-adressen 0.0.0.0:
0\.0\.0\.0
Omvendt skråstrek brukes til å escape-kode alle spesialtegn slik at de tolkes bokstavelig. Eksempler:
- \\ (escape-koder omvendt skråstrek)
- \[ (escape-koder hakeparentes)
- \{ (escape-koder klammeparentes)
- \. (escape-koder punktum)
